Hestehandel er teater. Prinsippene er de samme i Mongolia som i Tydal. Det ble tidlig ganske klart. De første hestene vi får se er overhodet ikke til salgs. Underlig da at de har tatt seg bryet med å komme med dem. Men dette er familiens aller beste hester. Underforstått, hvis de likevel skal selges, blir det iallfall grådig dyrt. Men Bjørn Kjersem (40) fra Romsdal og Oddmund Dyrhaug (70) fra Tydal er ikke nybegynnere. -Hvor gammel er hesten, spør Oddmund om ei merr, som altså ikke er til salgs, og iallfall ikke for småpenger. Men som likevel blir vist fram. -Seks år, får vi vite. Oddmund åpner gapet på hesten, og studerer gebisset som en tannlege før rotfylling. - Denne hesten er åtte år gammel, sier han rolig og ser på selgeren.

Folk så en mørk mann i slutten av 30 årene. De fikk et vakt inntrykk av styrke, og kanskje kulde, Så man nærmere på ansiktet hans, ville det fortelle om en mann som hadde vært i hardt vær. Han var fryktet av menn - elsket av kvinner. Beskrivelsen stammer fra Morgan Kane nr. 46, men kunne like gjerne ha vært hentet fra Stein P.Aasheims selvbilde. Han hoppet av hesten foran samvirkelaget i Dalsbygda. Foten som svingte over de slitte sadeltaskene vitnet om viljestyrke og besluttsomhet. Skjegget avslørte mange harde dager på hesteryggen. Han landet med en myk bevegelse og fester tømmene til sykkelstativet. Inngangen til samvirkelaget minnet til forveksling om svingdøra til saloonen i Santa Fe.